En herlig overraskelse

I 7 måneder bodde vi her før vi endelig fikk somlet oss til å utforske stiene som lå rett utenfor boretslaget vårt. Jeg har lenge lurt på hvor de fører. Hadde konkludert med at det sikkert bare var snarveier folk hadde tråkket opp for å raskest komme seg fra a til b.

Forrige søndag var det så strålende vær at vi bare måtte ut å gå en tur. Vi fant ut at vi skulle ta en av disse "snarveiene" for å se hvor de førte oss. Jammen er jeg glad for at vi gjorde akkurat det. Etter å ha gått et stykke langs stien, åpnet det seg en herlig skog med bregner, fuglekvitter og lyden av en bekk som rant forbi. Man skulle ikke lenger tro at vi befant oss nesten midt i norges tredje største by. Her var det lite som minte oss på asfalt, eksos, kafféer og shoppingsenter.

Både jeg og Pål Ivar kommer fra ei lita bygd og er vant til å ha urørt natur rett utenfor husdøra,og har i grunn savnet å ha den muligheten. Det var derfor med stor glede vi fant ut at disse "snarveiene" var skjulte skatter som førte oss til lyder og bilder man langt ifra assosierer med byliv. Og det bare rett utenfor der vi bor. Herlig!

Lyden av en bekk som sildrer, fuglekvitter og lukten av skog får tiden til å stoppe opp et lite øyeblikk, og det kjennes ut som om kroppen smiler innvendig. Det er vel det man kanskje kaller balsam for sjela?

Ettersom vi har ett familiemedlem som helst går på tur i sovende og liggende stilling, var det et ekstra pluss at stien var så brei at det ikke var noe problem å trille vogn hele veien. Akkurat på det punktet la vi merke at vi befant oss i en by. Det er ikke bare en og annen elg i tillegg til et par mennesker i ny og ned som tråkker opp stiene. Her var det litt mindre urørt enn som så. Hvis man ikke absolutt vil slipper man å hoppe over bekken også.

Akkurat nå passer dette oss ypperlig, for det betyr at vi kan gå på tur hele familien og bare kose oss sammen.

På turen fant vi disse bærene blant alle rognebærene. Noen som vet hva det er?

Blid, fornøyd og nesten hjemme etter en herlig tur.

Nå gleder vi oss bare til Tilde blir så stor at hun også får delta litt mer. I mellomtiden koser vi oss på tur med barnevogn så ofte vi kan.