Hei sveis

For litt over en uke siden plasserte jeg meg i frisørstolen på Ruby hos min ganske så trofaste frisør Renate. Det var tid for forandring. Sist jeg satte mine føtter der, var rett etter fødselen. Da fikk de aller lengste lokkene falle, men etter et par smygtitt i speilet, en liten baby på slep og store deler husarbeid, fikk jeg plutselig følelsen av at jeg var nærmere 40 enn 20. Det var selvfølgelig håret som gjorde utslaget. Jeg hadde blitt ei gammel, traust mamma med hår som lyste over 35. Hjelp! (Ja, det var helt sikkert håret som var den største endringen i livet mitt på det tidspunktet. Det var i alle fall det det var enklest å gjøre noe med.)

Jeg var også dritt lei disse blonde effektene som jeg mer eller mindre har hatt i litt forskjellige fasonger siden desember 2007. De ble bare helt forferdelige over natta. Fysj!

Bob er vel tingen, er det ikke det da? Jeg er i alle fall veldig fornøyd med min nye hårsveis. Plana er lengre lugg og litt lenger foran. Det raserte gummihåret må bare komme seg litt etter disse effektene.

FØR:

ETTER:

Nå får jeg vel finne på andre unnskyldninger om det skulle finne på å komme noe mindre smart ut av munnen min. Delvis blondt hår finnes ikke lenger! Jeg er tilbake i brunetteverden, og liker det.

(selv om bildene er så som så, er det ikke så ille altså..)

Og forresten, hvorfor er bildene jeg har tatt med webcam speilvendte?

Vad tycks? :)

Er det ikke rart hvor fort du kan gå fra å være fornøyd med håret, til å plutselig hate det? Er det bare jeg som har det sånn?